Du er her
Hjem > Kronikk > Fra alvor til spøk og tilbake til alvor

Fra alvor til spøk og tilbake til alvor

 

Hurra det er 1.april. Endelig er det lov å spøke på andres bekostning. Årets aprilspøk om gratis bompassering på riksveg 4 ble for åpenbar. Allerede etter 30 sekunder var det en som kommenterte hvilken dato det er i dag.

Likevel kom det mange reaksjoner og saken ble delt i rekordfart på Facebook. Saken ble lest av 2000 individuelle personer på under en time.

Flere viste misnøye til spøken i kommentarfeltene. Noen kritiserte meg for elendig fantasi, mens andre ble sure. Det forstår jeg godt. Det bekrefter den frustrasjonen nye riksveg 4 og den nye bommen vil gi lokalbefolkningen i Lunner og Gran. Aprilspøken pirket i et åpent og betent sår.

Bominnkrevingen kommer på et særdeles ugunstig tidspunkt i en tid da det er «inn» med midlertidige ansettelser og dårlig lønn for folk flest. Bruk og kast mentaliteten i norsk arbeidsliv har aldri vært tydeligere. For mange blir bommen en ekstrautgift på flere titallstusen kroner i året som kan bli tung å bære.

Jeg tror ikke våre politikere har forstått konsekvensen av sine vedtak. De færreste politikere ligger heller ikke nederst på lønnsskalaen. For dem blir derfor ikke konsekvensene like store.

Fake News og alternativ fakta

Satire, sarkasme og humor er et viktig verktøy for å få med alle i samfunnsdebatten. Det er ikke alle som føler seg fortrolig med å være seriøs og alvorlig hele tiden. Da er det fint vi har 1.april.

I år er det likevel mange medier som velger å ikke være med på «hysteriet». Det er synd. Argumentene er at norsk presse lever av å servere ekte og sanne nyheter. I en tid der verden har Donald Trump som amerikansk president tror jeg sannheten sitter dypere.

Internasjonale og norske medier er under et stort press. «The fake news press» som Donald Trump sier smitter mer enn det redaktører landet over liker å erkjenne. At det har blitt slik mener jeg mediene har seg selv å takke.

Feig norsk presse

Allerede i 2015 advarte jeg om en radikalisering mot høyre politiske fløy dersom ikke norsk og internasjonal presse våget å være mer presis og kritisk i politisk ukorrekte saker. Les: innvandring og sexisme som to eksempler.  Jeg ble oppfattet som opposisjonell. Ingen tok meg seriøst. Da er det enormt selvrealiserende å se at jeg fikk rett, selv om jeg på ingen måte liker trenden vi er inne i.

Alle lo av meg da jeg trodde England ville melde seg ut av EU og Donald Trump kom til å bli neste amerikanske president. Norsk presse lo og hadde en overfladisk holdning til de fleste som trodde det motsatte av det redaksjonene selv trodde. Så kom dagen derpå.

Det ble litt selvransakelse, men ikke mye.

Dette viser hvor distanserte norske mediefolk har blitt fra folk flest. Journalister løper etter eliten. De med makt og innflytelse, men glemmer at det er arbeidsfolket som er den sterkeste ryggraden i et samfunn.

Pressen har glemt en hel generasjon unge arbeidsledige i Spania etter finanskrisen i 2008. At det er 11 millioner fattige i Tyskland, eller at det i England er mange som ikke har jobb fordi billigere arbeidskraft kommer fra østeuropeiske land.

Hva med middelklassen i USA som har fått smake på ostehøvelen i stor skala? Det var ikke en artikkel om folk flest i USA i norske medier før Trump ble president.

Mye misnøye og fattigdom tyder på elendig politisk styring. Da får man økt radikalisering. Bedre blir det ikke av at pressen lukker øyene og går inn i forsvarsmodus når folket gjør det motsatte av hva det journalister og pressen tror og hevder.

Ikke rart Donald Trump bruker utrykket «Fake news» for å oppnå sine politiske mål.

I morgen er 1.april over. Da håper jeg samtlige av landets redaktører løfter hodet ut av sanden. Strutsen blir som kjent spist, selv om hodet er gjemt.

Shares 0

Legg igjen en kommentar

Til toppen